Mohammadi erkjente drapet og skjending av lik, men nektet for mishandling. Hordaland tingrett fant ham skyldig i drap, skjending av lik og mishandling av offeret før, under og etter drapet, samt mishandling av barna. Retten dømte ham til 16,5 års forvaring med en minstetid på 11 år.
Rettspsykiatriske sakkyndige og tingretten fastslo at Mohammadi ikke viser ekte anger, mangler selvinnsikt, har høy risiko for gjentakelse av vold generelt og mot kvinner spesielt, og har en alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse med psykopatiske trekk. Mohammadi anket kun straffen, og argumenterte for at diagnosen er feil og at det ikke er noen risiko for tilbakefall. Gulating lagmannsrett gikk med på å behandle straffen og ba om en utvidet rapport fra de sakkyndige.
I møte med oss fremstår han selvsentrert, selvskrytende, eksternaliserende og bortforklarende.
I lagmannsretten gjentok de sakkyndige sin diagnose og risikovurdering med enda større sikkerhet, med henvisning til mangel på anger, empati og forståelse for sine handlinger. Ifølge NRK Norge uttalte psykiater Gunnar Johannessen at det ikke finnes kunnskap eller bevis for at personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse med psykopati har nytte av behandling. Forsvarer Nils Christian Nordhus kritiserte de diagnostiske verktøyene som de sakkyndige brukte, og argumenterte for at det ikke er grunnlag for å påstå at behandling og en lang fengselsstraff ikke ville ha effekt, og påpekte at hans klient ikke tidligere har sonet en straff.
Han skylder på andre som utløsende faktor for volden han begår.
Vi har ikke kunnskap eller bevis på at personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse med psykopati, har nytte av behandling.
Evnen og viljen til å endres er ikke der.
Men vi påpeker at dette er våre vurderinger. Andre kan gjøre andre vurderinger, og retten må gjøre sin vurdering.
